Rosenrot

Botanisk navn

Rhodiola rosea, Sedum roseum

Hovedapplikasjon

Ved fysisk eller mental svakhet

Folkemedisin

Immundepressjon, frykt, høy alder, alzheimer, anti-aging, burn-out, kronisk utmattelsessyndrom (CFS), demens, depresjoner, forkjølelse, utmattelse, Minnetap/ glemsel, hjerte- og karsykdommer, følsomhet for infeksjoner, konsentrasjonsvansker, hodepine, dårlig ytelse, Parkinsons, irritabilitet, søvnforstyrrelser, infertilitet, manglende lyst og evne til seksuell utfoldelse

Rosenrot er en adaptogen og kan motvirke genforandringer og dermed bremse vekst av tumorer og øke immunforsvar.

Adaptogener øker kroppens allmenne tilpasningsevne og dermed dens motstandskraft. Den virker på hele kroppen, og i motsetning til mange andre medisinplanter er ikke effekten knyttet til ett spesielt organ. Adaptogene planter har faktisk evnen til å tilpasse sin virkning etter kroppens behov.

Eiendommer

Adaptogen med rask virkning. Minsker utskillingen av stresshormoner og har følgende egenskaper: blodtrykksregulerende, blodsukkerregulerende, kolesterolsenkende, regulerer kaliumkonsentrasjonen i blodet, bedrer oksygenopptaket, virker generelt styrkende, prestasjonsøkende, hjertestimulerende, kreftbeskyttende, smertestillende og urindrivende. Rosenrot er ellers en kraftig antioksidant og regnes som et antidepressivt middel og et afrodisiakum.

Innholdsstoffer

Fenylpropanoidene, som går under fellesbetegnelsen rosaviner. De tre aktuelle stoffene rosavin, rosin og rosarin finnes bare i Rhodiola rosea, og ikke i noen av de andre Rhodiola-artene. Også innholdet av tyrosol og salidrosid anses som viktig for plantens generelt positive virkning. Det finnes flere flavonoider (20 forskjellige er kartlagt så langt; funksjonene er mangfoldig: Terapeutisk påvirkning på hjertet og sirkulasjonssystemet, og styrker kapillærårene, bidra til å beskytte mot stress fra miljøet, og er også kjent for å ha en samvirkning med vitamin C), Sitosterol tilhører plantesterolene (triterpener), som er viktige stoffer i cellemembranene. Tyrosol kan ha en mulig kreftforebyggende virkning. Den parfymeaktige duften av rose fra roten, kommer fra en eterisk olje som er sammensatt av en rekke enkeltkomponenter (oftest monoterpener). Det er størst konsentrasjon av myrtenol, benzylalkohol, cinnamylalkohol, cinnamaldehyd og n-octanol. Sammensetningen av enkeltstoffene i den eteriske oljen, både med tanke på type og mengde, vil trolig variere i rosenrot fra ulike voksesteder.

Plantedeler som kan brukes

Røttene, blader , (blomstene)

Farmasøytisk form og videre bruk

Te, tinkturer, ekstrakt, vin

Hendelse

Sentral-Europa på alpine steder, planten dyrkes ofte i hager da ellers sjelden.

Rosenrot er i Norge vanlig i fjellstrøk Arten er funnet til og med opp til 2280 m over havet i Lom i Oppland. Rosenrot er vanlig i fjellet i Sverige og Finland, og noen steder på kysten ved Göteborg. Arten finnes ellers fra østlige Nord-Amerika, gjennom Europa og Asia til Alaska. Arten mangler i Danmark, men er vanlig på Grønland, Island, Færøyene, i Storbritannia og Irland.

Innsamlingstid

Vår til høst

Innhøsting og tørking

Rengjør rhizomen og tørk den sakte i delvis skygge, og hold den støvfri eller la den friske roten trekke ut i alkohol (>40%). Legg bladene hver for seg før og i løpet av blomstringsperioden, la dem tørke sakte og ha dem i papirposer. Røttene bør graves opp tidlig i høst og planten bør vær minst 3 år gammel (for å har i seg nok av virkestoffene i seg).

Bivirkninger

Det er liten sjanse for å oppleve bivirkninger ved inntak av rosenrot i anbefalte mengder (100 – 600 mg rosenrot pr. dag). Noen personer er imidlertid sensitive for den stimulerende effekten av rosenrot og tåler kanskje ikke mer enn 100 mg daglig. Ubehagelige bivirkninger ved svært høye doser kan være økt spyttsekresjon, angst, uro, søvnproblemer eller kvalme. Hvis man opplever kvalme, kan det hjelpe å innta rosenrot-tablettene eller -tinkturen rett etter et måltid. Rosenrot kan gi allergiske reaksjoner, men det opptrer svært sjelden. Hvis man opplever uventede bivirkninger av rosenrot, bør man redusere dosen eller stoppe å innta urten.

Personer med bipolar lidelse bør ikke bruke rosenrot, da urtens antidepressive virkning kan utløse mani. Hvis man anvender antidepressive medikamenter av typen selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) må man ikke samtidig bruke rosenrot. Gravide og ammende, og barn under 2 år bør heller ikke bruke urten. Det skyldes ikke at urten på noen måte er farlig å bruke, men at det til nå mangler vitenskapelig dokumentasjon på av rosenrot er trygg for disse gruppene, og advarselen er derfor basert på et forsiktighetsprinsipp. Eldre barn kan få urten, men i mindre doser enn voksne. Personer som er eldre enn 65 år bør starte med en lav dose av rosenrot og øke denne bare hvis man føler behov for det.

Siden rosenrot har en oppkvikkende effekt, bør den tas om morgenen eller på formiddagen. Inntak av rosenrot om kvelden kan for enkelte føre til at det tar litt tid før man sovner, mens andre rapporterer om raskere innsovning når de bruker rosenrot. Som med annen urtemedisin, anbefales det ikke at man bruker rosenrot sammenhengende over lengre perioder uten opphold. En generell regel ved bruk av urter som medisin, er at man tar pauser i inntaket som er halvparten så lange som den perioden man har inntatt urten. Har man f.eks. brukt rosenrot i to måneder, bør man gjøre et opphold i én måned før man begynner på en ny to-månedersperiode med rosenrot. Dette vil forbygge tilvenning og dermed en minsket effekt ved langtidsbruk. Ved kontinuerlig inntak av et medisinsk preparat, vil kroppen etter hvert venne seg til de aktuelle virkestoffene og de vil gradvis kunne miste sin medisinske virkning for den aktuelle personen.

Hvis du vurderer å begynne med rosenrot, men har en alvorlig medisinsk diagnose eller går på livsviktige medisiner, må du konsultere lege før du starter selvmedisinering med rosenrot. Det er mistanke om at rosenrot kan påvirke effekten av og forstyrre nedbrytingen av en del legemidler. I denne kategorien kommer f.eks. kreftmedisiner og hiv-/aids-medisiner.

Husk at du ikke må slutte brått med viktige skolemedisinske legemidler hvis du begynner å bruke rosenrot. Slike forandringer i medisinering bør gjøres i samråd med lege.

Denne beskrivelsen erstatter ikke å gå til lege, naturopat og apotek.

Te tilberedning

1 ts fersk rot/ 1 ts ferske eller tørkete blader hell på varmt vann som ikke lenger koker, la trekke i 10 min og sile av.

Alternativ: 1ts tørket rot tilsett 250 ml kaldt vann og varm til kokepunktet, men ikke koke. La trekke i 10-15 minutter, sil og drikk. Opptil 3 kopper om dagen.

Før oppstart av medisinering ta kontakt med din lege, naturopat og/eller apotek.

Teblandinger

Hvis du likte artikkelen vår, og du ønsker å støtte vårt Viking Terapi-prosjekt, ville vi være glade for å få en «energibalanse». Vi takker på forhånd!

Vipps  905 24 214 eller 974 07 226