God morgen fru Gran, her vil jeg gi deg min gikt.
Granen er skogens store heler. Som ikke kjenner lukten deres. Den rensede granharpiksen var en erstatning for røkelse i middelalderen. Granharpiks ble derfor også kalt vanlig røkelse, som ble mye røkt i sykehusrom på den tiden fordi det har en desinfiserende effekt.
Teutonene sies å ha lagt mindre vekt på gran enn andre folkeslag. Bortsett fra Alemanni, sies det å ha vært et hellig tre.
Om våren pleide de harpiksrike granene å samles, kuttes i små biter og helles vann over dem til alt var dekket. En kopp av dette avkoket ble drukket om dagen. På det tidspunktet hjalp det mennesker mot sliminfeksjoner i lungene, utslett og revmatisme.