På de månebelyste nettene i februar, da solen kom inn i Vannmannen, lammene ble født og isen begynte å smelte sakte, merket bygdefolket hvordan gudinnen nå ble forynget og da Brigid (Ostara) kom tilbake fra dypet saften stiger opp i trærne. Det er også tidspunktet for rengjøring, det være seg at huset feies med bjørkekvister eller at det utføres en vårkur med bjørkevann.
«Hyggelig for lysmåling og solskinn. Bjørnen må inn i hulen i seks uker.»
Fasnat eller Karneval tilhører også denne tiden. Dette gamle ritualet, det kaotiske kjaset og maset til de unge Doftmen, skal dateres bortgang av vinterens ånd.