Det latinske slektsnavnet Aquilegia tror man stammer fra det latinske aquila, som betyr ørn, og viser i så tilfelle til den krumme nektarsporen som kan minne om et ørnenebb eller en ørneklo. Navnet kan også komme av det latinske aquam legere (samle vann) og vise til blomstens traktlignende form der fuktighet blir samlet.
Hovedapplikasjon
Planten er toksisk pga. inholdet av cyanogener glykosider som kan dannes om i kroppen til blåsyre, men kan brukes i form av homeopatisk middel Aquelegia eller Aqui ved nervøse skjelvinger, hevelse i lymfeknuter og ved betennelse i svelg og mandlene, ellers ved hudsykdommer og menstruasjonsforstyrrelser.
Planten har vært i bruk i folkemedisin.
Folkemedisin
Tidligere brukt mot infeksjonssykdommer, kronisk snue, slimfulle opphostninger, forstørrede halslymfekjertler, gulsott, galleblæreplager, steiner i urinveiene, saktegroende sår, eksem, sår munn og hals, hodebunnsskurv, lus og andre parasitter.
Frø, blomster, blad og røtter inneholder flere alkaloider (magnoflorin, berberin, akvilegin m.fl.), triterpene saponiner, flavonoider (quercetin, apigenin) og små mengder cyanogene glykosider (triglochinin m.fl.).
Plantedeler som kan brukes
Blomstene
Farmasøytisk form og videre bruk
Avkok, Vin
Hendelse
Akeleie er opprinnelig viltvoksende i Mellom- og Sør-Europa, og i Asia og Nord-Afrika. Dyrkes mest i hager siden den har blitt sjelden i naturen og stå under naturvern mange steder.
Innsamlingstid
Vår til sommer
Innhøsting og tørking
Blomstene tørkes og pulveriseres i glasskroker. Burde holdes utilgjengelig for barn!!!!
Bivirkninger
Akeleie er en giftig plante og anvendes derfor ikke lenger som medisin. Giftstoffene i planten har glykosidkarakter og virker som en hjertegift. Inntak av store mengder (mer enn 20 g frisk urt eller 5 g tørket urt) forårsaker kramper, pusteproblemer og hjertesvekkelse. Disse virkningene er imidlertid kortvarige. Det er ingen rapporter om at dyr har blitt forgiftet av akeleie, men planten unngås da også av beitende dyr. Tørking eller oppvarming gjør at giftstoffene brytes ned slik at urten er harmløs om den skulle komme med i høyet.
Vær oppmerksom på at denne forestillingen ikke erstatter å gå til lege eller naturopat.
Homeopati
Akeleie er en giftig plante og anvendes derfor ikke lenger som medisin. Giftstoffene i planten har glykosidkarakter og virker som en hjertegift. Inntak av store mengder (mer enn 20 g frisk urt eller 5 g tørket urt) forårsaker kramper, pusteproblemer og hjertesvekkelse. Disse virkningene er imidlertid kortvarige. Det er ingen rapporter om at dyr har blitt forgiftet av akeleie, men planten unngås da også av beitende dyr. Tørking eller oppvarming gjør at giftstoffene brytes ned slik at urten er harmløs om den skulle komme med i høyet.
Hvis du likte artikkelen vår, og du ønsker å støtte vårt Viking Terapi-prosjekt, ville vi være glade for å få en «energibalanse». Vi takker på forhånd!
Vipps 905 24 214 eller 974 07 226
We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue to use this site we will assume that you are happy with it.Ok