Hovedområde:
Lunge, Mage-, Tarm, hudkreft, livmor ca. Ledsager cellegift artrose avgiftning dysmenoré, blæreforstyrrelser hemorroider, hemostyptic tuberkulose, candidiasis, herpes.
Den medisinske bruken av soppen er sannsynligvis veldig gammel. Hippokrates of Kos (ca. 370 f.Kr.), som regnes som forfederen til medisin, omtalte soppen som en Mykes og dokumenterte bruken i sårpleie så vel som dens hemostatiske og antiseptiske egenskaper.
I tillegg ble den solgt på apotek frem til 1800-tallet som en hemostatisk sårforbinding under navnet Fungus chirurgorum (sårsvamp). I samme preparat av soppen ble putene brukt som tamponader i tannbehandling, i gynekologi og til behandling av ytre betennelse og hemoroider.
Tinder soppen ble ikke minst brukt i den tradisjonelle farmakopéen i mange land, f.eks. B. Tyskland, Ungarn, Kina eller India. I folkemedisinen ble soppen også brukt internt for å behandle blæreforstyrrelser, smertefulle menstruasjonsblødninger og for å behandle forskjellige typer kreft. Kinesisk folkemedisin bruker tinder sopp for lungesykdommer, astma og urolig mage, inkludert mot kreft i spiserøret, mage og livmor. I Japan ble tinder soppen brukt internt som te-preparat (ekstraksjon av varmt vann) for behandling av forkjølelse, influensa, bronkitt og svakheter.
Guthmann (2016) oppsummerer de medisinske effektene som følger: fremmer sårheling, hemostatisk, betennelsesdempende, antibakteriell, antiviral, immunmodulerende